Vet du hvem jeg er?

  • 23.04.2012 kl.18:07 i Blogg

I dag var jeg ikke på skolen, og grunnen var rett å slett fordi jeg ikke har sovet nok de siste dagene. Grunnene til dette er lørdag natt. Jeg skriver det som skjedde her, fordi jeg orker ikke fortelle det til en og en på skolen imorra.

Kvelden begynte med at Celine, Aleks og jeg var på vei til fest på gimle. De er så utrolig herlige jenter, vi lo masse og stemninga var topp! På bussen møtte vi også Benedickte og Synne, som skulle samme sted. Vi var litt forvirra i begynnelsen fordi vi ikke fant veien til festen med en gang, men med hjelp av en veldig søt Mats og Synnes gode rettningssans fant vi til slutt frem! Da vi kom var det ikke kommet så mange, men de folka som var der var utrolig hyggelige. Noen gamle kjente, som Mads Emil, gjorde alt så mye mer behagelig og stemninga kom fort. Så kom flere folk, Are hadde med seg en haug av venner, iblandt dem Mikael. Haha, mikael er så utrolig morsom når han drikker, skikkelig gledesspreder! Danser, smiler, ler og lager stemning.
Musikken ble skrudd på og det som begynte med noen få folk som bare satt og koste seg med et par øl, ble til en vill kveld med masse dansing og latter! 

Hele kvelden var utrolig koselig, og jeg ble kjent med mange nye herlige folk. Det kjedelige som ødela alt, skjedde da en person dukket opp med et våpen som han holdt mot en persons tinning. Grunnen til at han gjorde dette var at personen hadde snakka dritt om dama hans, noe han med våpenet syntes var forferdelig. Husk, her var det mye alkohol innblandet så alle følelsene ble utrolig forsterket.
Folk fikk etter hvert kontroll på situasjonen, personen med våpenet lot det gå og han gikk med på å ikke ta det der. Våpenet han hadde med seg var en type pistol, vi vet ikke om det bare kan ha vært en luftpistol eller noe men vi tok ingen sjanser. Pistolen ble lagt på ei hylle, bort fra personen. Kvelden gikk videre, men så plutselig skjedde det noe. Personen som tidligere hadde hatt våpenet nektet å gå. Grunnen var at noen hadde tatt pistolen og gjemt den. Dette mente han var vår feil og han nektet å gå før han hadde fått det. Mats, som bor der, prøvde alt han kunne for å få han til å gå. Personen svarte da med å ta frem en kniv han hadde hatt i lomma. Han pekte den mot oss i rommet og sa at verken han, eller noen andre i rommet gikk før han hadde fått pistolen tilbake. 
På det tidspunktet var det ingen som tok det særlig seriøst, og fortsatte bare å be han gå. Mens folk gikk, og jeg selv var på leting etter min dyrabare mobil, som jeg hadde klart å miste iløpet av kvelden, begynnte personen som nå sto med kniv å bli mer alvorlig. Han nektet å gå, og han nektet også meg å gå fordi han mente jeg visste hvor de hadde gjemt pistolen.  Dette visste jeg jo ikke, og jeg prøvde flere ganger å fortelle at jeg ikke gjorde det. Men han ville ikke høre på meg, og ba meg sette meg på en stol rett ovenfor han. Der satt jeg mens Mats prøvde å få han,og de andre få folka som var igjen, til å gå. Han gjenntok flere ganger "Vet du hvem jeg er?" og at hvis han stakk oss med kniven kom ingen til å finne ut at det var han. 
Nå var vi helt alene i huset, Mats, jeg og personen med kniv.

Etter dette blir ting litt blankt, og det neste jeg husker er at jeg sitter på kjøkkenbordet. Tårene renner, og Mats sier han kommer tilbake, han skal bare gå å lete etter pistolen. 
Vi visste begge to at den ikke lengre var i huset, men det var eneste mulighet for å få han til å gå. At han skulle lete, men ikke finne den. Personen måtte jo bli ganske lei etterhvert og gå, men neida.
Da Mats forlot kjøkkenet og gikk opp, satt personen med kniven seg ned  rett forran meg. Jeg hadde på meg ei dongerijakke, og ba om å få ta den av. Dette fikk jeg da lov til, og mens jeg gjorde dette sakte reiste han seg og gikk bort til kjøkkenbenken. Der tok han ut en kjøkkenkniv av et knivstativ, og snudde seg, smile og satt seg tilbake på stolen ved siden av meg. Han la kniven i hånden min, og førte den opp mot sin egen hals. "Det er enten meg, eller dere i kveld?" sa han. Jeg trakk fort kniven unna. Han lo og reiste seg for å hente en kniv til. Da fikk jeg panikk, tok kniven han hadde gitt meg og mobilen til Mats og løp opp trappa og inn på badet. Der sto Mats og han hadde allerede ring politiet og de var på vei. 

Så var det bare å vente, utenfor hørte vi han snakke om at han ikke skulle skade oss. "Jeg vil bare vite når bussen går" og "Jeg skal ikke gjøre dere noe, hva tror dere?" var ting han ropte inn til oss. Mats ba meg ikke si noe, bare være stille. Han hørtes utrolig rolig ut, og det gjorde det bare enda verre, fordi han reagerte ikke. Han har senere sagt at han ikke ragerte på noen måte, fordi han stresset. Men akkurat der og da, var det forferdelig å ikke kunne lese hva han følte, på han! Etterhvert kom politiet og Mats gav de tegn til at vi satt i andre etasje. 

Følelsen av at vi var "reddet" var så herlig. Tror aldri jeg har følt meg så lettet noen gang!  Pistolen ble også funnet på en politiet hadde møtt langs veien. 

MEN HUSK AT  DETTE ER NOE AV DET JEG HUSKER AV DET, OG DET ER FORTSATT MANGE TING SOM ER GANSKE BLURY. DETTE ER IKKE EN HISTORIE DERE KAN SENDE RUNDT, DETTE BLIR POSTA PÅ GRUPPA SIN VEGG. IKKE DEL DET MED ALLE! 


 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Live as me, Lovely!

Live as me, Lovely!

16, Kristiansand

Jeg heter Karoline, og inviterer deg med denne bloggen inn i mitt daglige kaos med søte veninner og morsomme hendelser! Legg meg gjerne til som venn :)


Velkommen

  • Image and video hosting by TinyPic
  • Let me entertain you!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg


Lenker


Design av

  • Image and video hosting by TinyPic
  • Designet er laget av Pia Bjørnsen





hits